Fridtjof Nansen har skildret inntrykkene sine fra Rendalen i dagboka si.
Sitatene er hentet fra boka.

Blade av dagboken

av Fridtjof Nansen

Jacob Dybvads Forlag 1916

Ved Rondane og Sølen-fjell

Det gikk med jernbanen sydover til Koppang, og derfra med bil til Åsheim ved nordenden av Storsjøen i Ytre Rendalen. Der ville jeg være noen dager for å fiske.

Gjennom en dyp, skogkledd kløft på vestsiden av Sølen-fjellene bryter Mistra sig vei fra de vide flatere fjellstrekninger nordenfor. I en stor sving bærer det gjennom en trang skog-dal, som en sprekk i fjell-massen, og nedover til den vakre Storsjø i Rendalen. Det går stor ørret op den elven, og jeg hadde lyst til å friste den; med der er ulent opefter, og en skal helst være kjent for å finne de rette hølene hvor storfisken står.

Mistra i Rendalen.
Foto Karl M Kværness

"Nå har je fått godt følje at dei," sa Olav Åsheim og kom smilende inn fra telefonen. "Det er skreddern her i bygda,berre fiskjar fins itte her omkring........Du kain få med dei sønnen min, hain Vekjle-Olav, for å vise dei benveien gjønnem skogøm.".

For det meste renner Mistra utefter i jevne strøk, med skummende fart over og mellem runnne stener, uten dypere kulper. Det står ikke stort aent enn småkjø på disse stykkene. Men så, ofte med lang avstann imellem, saktner elven sin viltre fart i lange, dype høler, der storfisken står.

Ved Ny-dammen i Mistra, Rendalen .
Foto Karl M Kværness

Likevel så er det nu skogen da, den vi er kommet fra. Østover, stadig østover strekker den seg, - unner dens ubrutte teppe kon du dra frem månet efter månet, og år efter år - gjemmem Sverige, Finlann, gjennem Ruslann, over Urál, gjennem Sibirien, gjennem Amúr-lannet - over berg og daler, og endeløse skog-sletter - like til Stillehavet. Det er nu og blir nu der vi er os selv. - Og skal en drømme et fremtids-hjem - det en aldri fant -så e rdet skogen, med årtuseners skog-sus over hyttetaket, med dugg-dråper i ormegresset ut for døren om morgenen, med en mumlende skog-bekkog kjølige små kulper over hvite runslitte stener mellem mosen; - - og så et blankt vann i skog-stillheten, hvor fisken vaker med plask og store ringer i kvellen.

Fuggsjøen i Rendalen.
Foto:Karl M Kværness

Nei sandelig, menneskene er ikke skapt til å bo i byer. Her er det de folles ut.

Siden er laget av Maren Kværness Halberg